Et selskap som heter Collegium Management
Center A/S har fått en kontrakt med Oslo Kommune i form
av et oppdrag fra Arbeidsformidlingen - et oppdrag som går
ut på å få alle de arbeidsledige dankdriverne,
dagdriverne, drømmerne, snylterne, skulkerne, unnasluntrerne,
latsekkene og trygdemisbrukerne ut i jobb eller lønnsslaveri
eller hva du nå velger å kalle denslags.
Alle arbeidsledige som er underkastet Arbeidsformidlingen
på Helsfyr har nå blitt pålagt et obligatorisk
jobbsøkerkurs som varer i tolv uker. Åtte uker er
obligatoriske; dvs. du får ikke gryna dine hvis du skulker.
I så fall blir du kastet ut av det økonomisk-sosiale
systemet. Kurset kjøres av et selskap som heter Collegium
Management Center A/S (CMC) og som holder til i Phillipsbygget
på Ryen, betalt av Oslo Kommune. Et ledd i Gros valgårstrategi
som svar på hva hun gjør med ledigheten og sysselsettingen.
De første ukene skal du motiveres for
å komme deg i jobb. Du hjernevaskes etter oppskrift fra
amerikanske psykoanalytikere som skriver faglitterære popbøker
på bestselgerlisten i New York.
Først får du inntrykk av at du
har blitt satt på skolebenken fordi myndighetene er utålmodige
med din mangelfulle innsats i dette nasjonale og internasjonale
"fellesskapet" som Gro flyr rundt og skravler om. Så
oppdager du at du er i terapi! Du skal meditere over hva som
er mest betydningsfult for deg i livet - dama eller Gud eller
frihet osv. Så skal du skrive dette på en masse lapper
og løse en eller annen "gruppeoppgave" om hva
en Ola Tyttebærhaugen bør skrive på jobbsøknaden
sin ved å diskutere livshistorien hans. Deretter får
vi høre noen indirekte sitater fra en annen sosialguru
om primære biologiske behov og hvilke behov som melder
seg når vi er mette og trygge og hvordan vi skal meditere
over det.
Det er aldeles ikke utrivelig på CMC,
eller Jobbklubb som prosjektet kalles. Mange av kursets deltagere
har kommet totalt frivillig (men det hadde jo også noen
pasienter i Gjøkeredet).
Til tross for at CMC er et privat firma, har
kommunens myndigheter satt sine avskrekkende spor etter seg.
Rundt omkring på veggene finner vi klistret forstørrede
avisutklipp om trygdemisbruk og fengselsstraff og om at byråkratiets
blodhunder snart puster ned i nakken på dem som ikke har
rent mel i posen.
Denne jobbklubben skal være et slags
kompetanseutviklingsprogram eller personlig utviklingsprogram.
Vi skal bli bedre, mer konkurransedyktige arbeidssøkere.
Det påpekes bl.a. at for en del år tilbake krevdes
ingen dyktighet for å søke om en stilling, men nå
er det slik at vi må lære å selge oss selv
som en vare, som et produkt, og dermed overbevise arbeidsgiveren
om at vi er bedre og dyktigere og mer effektive enn f.eks. hundre
andre søkere. Du må utvikle stå på-humør
og forstå at The world is a rat race, and if you ain't
a rat, you're in trouble! Det er en jungel der ute hvor hund
eter hund.
Arbeidssøkeren blir sammenlignet med
en ny bil som skal utkonkurrere andre modeller. CV'en (Curriculum
Vitae), dvs. vedlagte liste over utdannelse og yrkeserfaringer,
kalles tekniske spesifikasjoner mens det velskrevne brevet til
den potensielle arbeidsgiveren kalles produktbrosjyre.
Vi har også en oppfinnsom fyr på huset som forsøker
å få legalisert en kommersiell arbeidsformidlertjeneste.
Da kan du kjøpe deg jobb på avbetaling. Hvis du
er spesialist, betaler bedriften kontant for deg som verdifull
vare, men ellers betaler du formidleren for å selge deg
til bedriften. Og hvis du da er like blakk som du er arbeidsledig,
må det bli på avbetaling som ved enkelte slike tjenester
i USA og andre steder. På denne måten blir vi nok
alle sysselsatt til slutt så lenge ledig arbeidskraft er
en verdifull råvare man kan finne markeder for slik at
man etterhvert kan tjene like godt på ledigheten som på
nødhjelp og denslags.
Denne trenden seg vi også reflektert
gjennom hva slags bedrifter som kommer innom for å rekruttere
nye ansatte fra saueflokken vår (selv om nesten ingen sier
Bæææææ til å begynne med).
De driver med oppsøkende salg av upopulære produkter
som krever innsats og stå på-humør. Oslo Kommune
vil nå trene opp de ledige til å markedsføre
seg selv. Vi skal legge arbeidsgiverne i bakken og trekke lønna
vår ut av lommene deres mens vi tråkker på
de hundre andre jobbsultne menneskebikkjene ved å utkonkurrere
dem.
Et slikt personlig utviklingsprogram er nærmest
en slags hjernevask i økt egoisme. Det snakkes om selvtillit
og selvhevdelse og stolthet og suksess. Det som ligger bak det
hele er den amerikanske dyrkingen av aggressiv egoisme - en myopisk
(nærsynt) egoisme som i vår tid truer menneskehetens
utsikter til å overleve på jorden. Det er nettopp
den vestlige digg-deg-sjøl-og-bli-rik-mentaliteten som
har forårsaket de sosiale skjevhetene mellom fattige og
rike landene, og det er nettopp aggressiv egoisme som ligger
til grunn for tiltagende gatevold, barnemishandling, svindel
og militarisme. Her tar man streng moralsk avstand fra å
skrive en aldri så ubetydelig teknisk usannhet på
en søknad samtidig som man dyrker selve grobunnen for
alvorlig uetiske og antisosiale holdninger.
Tarjei Straume
Jobbklubb
2
