Foreløpig rapport, pressemelding
fra politiforsker pastor Tarjei Straume:
Natt til igår slo purken til i Sletteløkka 39a,
hvor jeg altså bor. Overgrepet og lovbruddet som beskrives
nedenfor skjedde ikke i undertegnedes bolig, men hos en høyest
uskyldig og lovlydig nabo i samme oppgang, hvor jeg selvfølgelig
måtte blande meg inn for fulle mugger. Ingen purk kommer
ustraffet til Sletteløkka 39a, da bare synet av dem er
en provokasjon i seg selv som får blodet mitt i kok. Og
natt til igår tråkket altså Onkel i salaten
så det sprutet.
Opphavet var noe så banalt og velkjent som en bursdagsfest
for en jente som fylte 17 år, og en eller annen hjerneskadet
nabo hadde ringt til grisebingen på Stovner fordi de ikke
likte å høre musikken. Dette til tross for at den
samvittighetsfulle jenta hadde klistret opp høflige nabovarsel-plakater
med spesiell vekt på at det ville bli høy musikk.
Selv kom jeg hjem ved 24-tiden etter å ha gjort min
sosialpolitiske plikt for år 2001: Jeg hadde nettopp røkt
en rev, dvs. en hasj-joint, på en annen kant av byen. Ingen
hardkokt seksti-åtter med et strafferulleblad som går
tilbake til 1966 kan se seg i speilet med selvrespekt hvis han
eller hun ikke røyker hasj minst én gang, helst
to ganger, i året. I oppgangen gikk jeg forbi ti eller
tolv muntre tenåringer som spurte om jeg skulle på
festen. Jeg sa gjentatte ganger at nei, jeg bare bodde der.
Nå hører jeg riktignok til nattuglene som liker
å sitte utover natten med min mac og mitt kabelmodem, en
særlig nytelse når man har litt THC i blodet. Det
var derfor en tilfeldighet at jeg oppdaget en politibil utenfor
min inngangsdør da jeg gikk ut på balkongen ved
02-tiden og et par uniformerte dårlig trente betjenter
som nærmet seg naboens leilighet hvor tenåringene
hadde fest.
Bange anelser og smertefulle erfaringer gjorde meg såpass
urolig at jeg bestemte meg for å undersøke saken.
Jeg gikk derfor ned i første etasje sammen med fruen.
Betjentene hadde tatt seg inn i leiligheten uten invitasjon og
uten lov ved å ta fordel av at trafikken ut og inn var
såpass heftig. Selvfølgelig skulle ingen ha åpnet
ytterdøren; de skulle ha gått ut på balkongen
og spurt hva saken gjaldt. Det var her ikke snakk eller mistanke
om noe som helst ulovlig eller kriminelt. Allikevel stod betjentene
nå inne i leilgheten og skrev opp navn, adresser og andre
personlige opplysninger om bursdagsfestens gjester. Det var dette
jeg altså først reagerte på.
Nå hadde jeg imidlertid gjort en interessant observasjon
fra balkongen før jeg steg ned i første etasje.
Jeg tok nemlig en liten prat med en håndfull ungdommer
som forlot selskapet etter politiets ankomst. Jeg merket meg
at de var usedvanlig streite og at ingen av dem hadde rørt
alkohol eller andre sentralstimulerende kjemikalier. Dette var
noe helt annet enn mine egne tenåringsfester fra 1960-årene.
Disse guttene og jentene var Bestemors Drøm!
Med disse kunnskapene i bakhånd utfordret jeg altså
politiet for å ha tatt seg inn i leiligheten og begynt
å grille samtlige gjester. Seks eller syv tenåringer
kom ut og fortalte meg at politiet også hadde gått
løs på en av sengene for å undersøke
dyna. Da jeg spurte hvilken sammenheng det kunne være mellom
høy musikk, som den angivelige klagen hadde gjaldt, og
dyneløfting og innsamling av personnumre, ble jeg fortalt
at politiets befaring i denne leiligheten ikke angikk meg og
at jeg ikke hadde lov til å bry meg med det. Nå hadde
imidlertid fruen i første etasje også kommet ut,
med det resultat at jeg hadde samtlige party-gjester og tilstedeværende
naboer på min side, og at ungdommene var meget ivrige etter
å fortelle meg mer om politiets oppførsel og aktiviteter
i leiligheten. Da spurte politiet om jeg bodde der, hvilket jeg
bekreftet, og så ga de meg ordre om å gå opp
i leiligheten! De hadde altså nerven og frekkheten om å
be en 52-åring om å gå til rommet sitt! Når
ble det innført unntakstilstand med portforbud i Oslo
om jeg tør spørre? Selvfølgelig rikket jeg
meg ikke av flekken! Jeg påpekte at hele borettslagets
område var privat eiendom og at jeg hadde full bevegelsesfrihet
på denne eiendommen, og at politiet ikke kunne gjøre
noe med dette så lenge intet lovbrudd var begått
på denne eiendommen. Jeg la også til at en av grunnene
til at jeg ville ha svar på mine spårsmål var
at jeg skrev om denslags. Hvor skrev jeg, ville de vite. På
internett, i Gateavisa og andre steder. De fortalte meg så
med en bitter og motstridig undertone at jeg hadde min ytringsfrihet.
(Det skal gudene vite, for knapt en måned har gått
siden min konfrontasjon med Arne Huuse i telefonen - se http://uncletaz.com/norsktaz/kripos/eventyr.html.)
Ettersom jeg forstod at politiet hadde foretatt seg en ulovlig
narkojakt uten gevinst, og at de eneste som hadde røkt
hasj i denne oppgangen var meg selv og fruen, og den eneste som
hadde røkt hasj denne kvelden - riktignok på en
annen kant av byen - var undertegnede, fortsatte jeg mitt intense
avhør av betjentene med spesiel vekt på spørsmålet
om det hadde foreligget skjellig grunn til mistanke om lovstridige
aktiviteter som ga dem hjemmel til å ta seg inn i leiligheten
og foreta seg en liten dyneløfting-razzia. Nå forstod
jeg at jeg måtte være litt forsiktig med hva jeg
sa, for det begynte å lyse stygt av øynene deres.
De var presset opp i et hjørne, tatt på fersken
i en ulovlig razzia blant Bestemors Favorittbarn uten gevinst.
Det eneste lovbrudd i Sletteløkka 39a den kvelden ble
begått av Onkel Politi. Da jeg påpekte dette med
samtlige naboer og ungdommer på min side, forstod jeg at
jeg risikerte å bli dratt inn i politibilen og jult kraftig
opp på vei til stasjonen med håndjern på. Dette
er noe jeg har bevitnet ved forskjellige andre anledninger, så
jeg skyndet meg opp til leiligheten og låste døren
da betjentene slentret ut i utilslørt raseri, frustrasjon
og skam.
Denne pressemeldingen fra Onkel Taz sendes først og
fremst til Gateavisas redaksjonsforum, men også til Dagbladet,
Aftenposten, diverse radiostasjoner, Kripos, Justisdepartementet,
Politidirektoratet m.m. Den 17 år gamle jenta som feiret
bursdag sa at hun ville anmelde dette forholdet. Vi vet like
godt alle sammen at samtlige anmeldelser av politiets ulovlige
aktiviteter blir henlagt. Det eneste forsvar vi har er vår
ytringsfrihet. Personvernets og rettssikkerhetens fremtid hviler
derfor på den fjerde statsmakts skuldre. Dette virker kanskje
som en bagatell, men det er de små ting som teller når
det gjelder enkeltmenneskets garanti mot ulovlige overgrep fra
politiet. De superstreite ungdommene som deltok i denne bursdagsfesten
- Bestemors Yndlinger - fortjener bedre enn å bli ignorert
av media.
Jeg fikk dessverre ikke motet opp til å be om betjentenes
tjenestenummer. Jeg hadde bange anelser om at det kunne ha fått
begeret til å flyte over for dem, og jeg ville ikke ha
sittet her i dag. Men purkebilen kom sannsynligvis fra Stovner,
og tidspunktet var altså ved 02-tiden natt til fredag 10.
august 2001. Det er bare å sjekke loggen og kalle de skyldige
inn på teppet. Det ville være en overraskende glede
om politiets overordnede tok seg bryet med å ordne opp
i egne rekker. Jeg ble personlig utsatt for en håndfull
overgrep for nesten ti år siden. Ingen henvendelser førte
frem. Det var som å møte en vegg. Det er derfor
mitt ønske at Bestmors Totalt Rusfrie Favorittbarn får
en mer human og anstendig behandling enn det jeg fikk.
Ærlig kriminell hilsen:
--
Tarjei Straume
Sletteløkka 39a
0597 Oslo
22 25 37 68
993 09 685
http://uncletaz.com/
mailto:tastraum@uncletaz.com