Torsdag den 17. mai i år (2007) hadde Kripos en dundrende nasjonalistisk fest i Trondheim, da vi feiret Årets Politihelt for 2006, nemlig selveste Trond Volden, et navn som kriminelle elementer i Norge har all
grunn til å frykte, spesielt de mørkhudede sådanne. For er det noe Volden ikke finner seg i, så er det nesevise negre og uforskammede svartinger på norsk jord. Disse svartingene burde ha fått seg en kraftig advarsel i 1999, da folkehelten Trond Volden klart og tydelig kalte en spade for en spade, i dette tilfellet satte han den nesevise renholderen Sophia Baidoo fra Ghana på plass ved å kalle henne "Faens Svarting". Vel, det var det hun påstod, men hvem gidder å tro på hva en svarting fra utlandet mener at folkehelten vår har sagt når han selv sier at han bare kalte henne for "Svarte Faen" -- ? Og attpå til var hun frekk nok til å anklage vår prektigste tjenestemann for voldsbruk! Volden bruke vold? Mot en svart faen? Nei, den må du lenger ut i den afrikanske jungelen med!
Dette skulle ha vært en lærepenge for alle nesevise svartinger som våger å åpne kjeftene sine på norsk jord, uansett om de kaller seg for Kofi Annan eller Condoleeza Rice eller Denzel Washington og er milliardærer eller statsledere for den saks skyld. Kom ikke her og innbill oss at en utenlandsk svarting kan være bedre utdannet og ha høyere sosial status enn en ekte hvit norsk purkemann fra Norge!
Etter at svartinger, negerelskere og andre kriminelle rasesvikere klaget på Voldens ypperlige politiarbeide den 7. september 2006, nemlig kverkingen av Eugene Ejike Obiora, en nesevis neger fra Afrika som hadde forvillet seg til Norge, etterforsket vi saken selv og henla den med heder og champagne til Trond Volden, politihelten vår. Og så hadde vi allsang: "For he's a jolly good fellow" og "Slike karer det vil hvite Norge ha!"
Trond Volden drømmer om å bli Tarzan, så han kan hoppe fra tre til tre i Afrika som jungelens hvite konge og kverke den ene svartingen etter den andre med bare nevene. Det er det han øver seg på i Norge, men han er litt bekymret over at han ikke klatrer så godt ennå -- det er jo særdeles krevende å klatre med svineføtter. På politiskoken lærer vi å gå på to alle sammen, men klatring er vanskelig med vår anatomi.
Alle vet at vi som arbeider i det norske politiet har alltid hatt løyve til å kverke folk når det passer oss. Krigsoppgjøret etter okkupasjonen gjorde dette klinkende klart én gang for alle. Isfronten og påtalemyndighetene tok Knut Hamsun, skuespillerinnen og sangerinnen Cally Monrad (medlem av NS og personlig venn av Quisling) og andre kultursnobber. Men hva skjedde med oss, lensmanns- og politietaten? Ingenting. Intet oppgjør. Under okkupasjonen fulgte vi ganske enkelt ordre og hentet jødebarn på sengen og sendte dem til dødsleire i Tyskland og Polen. Dette var det sikkert noen jødeelskere som ikke likte, men for å unngå konsekvensene av svekket tillit til politiet, ble vi heldigvis sittende igjen med en rekke institusjoner og verktøy til vår disposisjon som var opprettet av våre tyske foregangsmenn.
Trond Volden er en fin kar. Det har han alltid vært, helt siden han var veldig liten. Nedenfor er noen bilder av ham fra før han ble født, da han ennå lå i mammas mage. (Tissetassen er veldig liten, og det har alltid vært et problem for ham. Da hjelper det litt å kverke negre som han tror har mye større tissetasser enn han selv.)
Vi i Kripos kommer alle til verden på fire ben, men på politiskolen lærer vi å gå på to. Det er derfor noen kaller oss tobente slaktegriser.
