Klassekampen fredag 25. oktober 1996:
Nazisme og antroposofi
av: Tarjei Straume
Som ideologi var antroposofien ubrukelig
for nazistene fordi den i likhet med kommunismen, kristendommen,
frimureriet, buddhismen osv. baserte sine prinsipper på
menneskehetens universelle brorskap uavhengig av nasjonale og
etniske røtter, hvilket ble oppfattet som en trussel mot
den nordiske rases renhet.
I UTGANGSPUNKTET gir jeg min støtte til Niels Magnus
Bugges innlegg i Klassekampen 14/10, hvor han reagerer på
en bokanmeldelse av Atle Heslemyr 30/9. Sistnevnte antyder at
Rudolf Steiners antroposofi bærer preg av rasisme og "völkisch"
ideologi. Min støtte til Bugge bygger i første
rekke på den kildeforskning jeg har arbeidet med i forbindelse
med to artikler for Gateavisa. Den første av disse, "Anthropos
Anarchos" fra GA 155, er nå tilgjengelig på
Internet og handler om anarkisme og antroposofi. Det sentrale
poenget her er Steiners skriftlige bekreftelse på at han
regnet seg som individualistisk anarkist. Anarkismen har til
enhver tid representert fascismens og nazismens uforsonlige fiende
nummer én.
Den andre artikkelen, "Nazi-okkultismen og Hitlers religion"
kommer i neste nummer av Gateavisa, og omhandler blant annet
nazistenes undertrykking og konfiskering av all religiøs
og okkult kunnskap og ideologi, som de krydret med ariosofi og
slipte til verktøy for den utrolige politiske, psykologiske
og åndelige makt i form av massesuggesjon som de klarte
å manifestere mellom 1933 og 1945.
I denne sammenheng er det uvesentlig om Rudolf Hess var interessert
i antroposofi eller ikke. Det er for eksempel en kjensgjerning
at Vidkun Quisling deltok regelmessig i en antroposofisk studiesirkel
i Oslo mens han tjente Hitler som Norges diktator. Dette er like
uvesentlig, om enn gåtefullt og interessant, som at enkelte
nazi-offiserer praktiserte sin katolisisme til tross for at Heinrich
Himmler hadde lovet å ta seg av pavens offentlige henrettelse
straks krigen var vunnet.
Som ideologi var antroposofien fullstendig ubrukelig for nazistene
fordi den i likhet med kommunismen, kristendommen, frimureriet,
buddhismen, rosenkreuzerbevegelsen osv. baserte sine prinsipper
på menneskehetens universelle brorskap uavhengig av nasjonale
og etniske røtter, hvilket ble oppfattet som en trussel
mot den nordiske rases renhet. Det er imidlertid meget god grunn
til å anta at antroposofien fikk en ekstra hard medfart
i begynnelsen av 1920-årene fordi Steiner hadde fremmet
et politisk forslag i form av samfunnets tregrening. Denne tregreningen
bygget blant annet på kravet om "frihet, likhet og
brorskap" og de tilhørende menneskerettigheter som
ble fremmet av den franske revolusjonen. Den fascistiske bevegelsen
i Europa ble på sin side først fremmet av den avtagende
adelen, som reaksjon mot den gryende sosialistiske trussel som
den franske revolusjonens krav representerte. Det var i disse
kretser i det 19. århundre at man forsøkte å
bevise at noen menneskers liv var mindre verdifulle enn andre
- en ny "vitenskap" som i det 20. århundre utviklet
seg til "rasehygiene".
Krigen mellom antroposofien og nazismen brøt ut for
alvor i 1919, da noen av Rudolf Steiners tilhengere oppsøkte
Hitlers medarbeider Dietrich Eckart. Eckart var kjent for å
være en mystiker og filosof, samtidig som han hadde politisk
innflytelse. Av den grunn trodde noen antroposofer at de kunne
vekke hans interesse for Rudolf Steiners tregrenede samfunnsteori.
I stedet stakk de sin hånd i et vepsebol og voldet sin
egen sak stor skade. Fiendtligheten og kulden som Steiner senere
møtte da han forsøkte å popularisere sine
sosialpolitiske idéer, skyldtes utvilsomt blant annet
virksomheten fra Eckart og hans agitatorer.
I to angrep i Auf gut Deutsch i juli og desember 1919, skapte
Eckart en stil som preget all påfølgende polemikk
mot antroposofene. Han insisterte på at Steiner var en
jøde fra Galitsja i Spania og at hans selskap var bygget
på kjærlighet til penger og stormannsgalskap. Eckart
trykket opp store deler fra en brosjyre av russisk-tyskeren Max
Seiling, som hevdet at Steiner drev med seksualmagi, og han gjennoppvekket
anklager som hadde vært årsak til de første
angrepene på Steiner under den store krigen. Disse gikk
ut på at da Steiner hadde møtt general Helmuth von
Moltke like før slaget ved Marne i 1914, hadde han hypnotisert
sin sympatisør til militær udugelighet. Dermed ble
Steiner også framstilt som en agent for den jødisk-frimurersk-kommunistiske
sammensvergelse. I sine angrep avslørte Eckart sitt grundige
kjennskap til okkultisme generelt og til interne teosofisk-politiske
anliggender spesielt.
Et av de mest talende eksempler på at Rudolf Steiner
var det diametralsk motsatte av en germansk imperialist og rasist,
finner vi i et foredrag om pedagogikk fra 16. oktober 1923, da
han sa noen ord om Mahatma Gandhi. Her beskriver Steiner den
unge advokatens arbeide for menneskerettigheter i Sør-Afrika
fra 1914 og hans senere organisasjon for reform i India. Steiner
var imidlertid spesielt interessert i rettssaken mot Gandhi,
og han var mektig imponert over denne "store sjel"
da han krevde at dommeren måtte gi ham lovens strengeste
straff, fordi han hadde til hensikt å fortsette med sine
kriminelle handlinger straks han ble løslatt. Han fikk
seks års hardt tvangsarbeide. Steiner nevner blant annet
at Mahatma Gandhis arbeide hører til de høyeste
og edleste oppgaver på vegne av hele menneskeheten.
På bakgrunn av slike opplysninger om Steiners varme
omfavnelse av en fattig ung inder som kjempet mot imperialisme
og rasisme, kan man gjerne fortsette med å forvrenge både
den autentiske kildelitteraturen og de historiske fakta dithen
at antroposofiens stifter tuklet med nazistiske raseteorier.
Og av en eller annen merkelig grunn er dette en yndet tendens
i visse marxistiske kretser muligens, som Bugge antyder, fordi
de føler at den dialektiske materialismen trues av enhver
livsdyktig filosofisk idealisme. Denne forfalskningen er imidlertid
like grov som nynazistenes "historiske revisjonisme".
(trykt i Klassekampen fredag 25. oktober 1996)
Rapport om Rudolf Steiners rasisme
Antroposofisk anarkisme
Nazi-okkultismen
About allegations against Steiner and Waldorf education
Henry Barnes om Steiner-pedagogikk
Click to subscribe to anthroposophy_tomorrow
