Gateavisa nr. 147 (1/1994), s. 25-26

Snuten kaster ikke stoffbrukere på glattcelle for å verne ungdommens liv og helse, men for å beskytte monopolkapitalismen.

UNGDOM MOT NARKOTIKA OM LOVBRYTERE:
STENG DEM INNE OG KAST NØKKERN!

Når en ideallstisk ungdomsorganisasjon støtter myndighetenes brutale mishandllng av harmløse mennesker uten selv å forstå konsekvensene av sin holdning, er en kraftig motreaksjon på sin plass.

Spørsmålet om legalisering av narkotika er hovedtema i Ungdom Mot Narkotikas tidsskrift Energi (3/4-93). Hele tre artikler advarer mot liberalisering av lovverket og strafferammene.

De færreste blir vel overrasket over at Gateavisas redaksjonelle medarbeidere ikke deler denne hoìdningen. På sett og vis representerer vi UMNs ideologiske motpol. Statistikk fra USA viser at statskontrollerte stimulanser som alkohol og nikotin dreper overveldende flere mennesker enn illegale stoffer, inkludert heroin, kokain og amfetamin. Motivet bak myndighetenes kriminalisering og brutalisering av dem som bruker uortodokse stimulanser og legemidler er slett ikke så humant som UMN vil ha det til. Snuten kaster ikke stoffbrukere på glattcelle (eller banker dem opp i bilene sine) for å verne ungdommens liv og helse, men for å beskytte storindustrien, børsfyrstene og monopolkapitalismen.

Dersom du ikke angir dine venner, søsken, foreldre, til myndighetene, da har du "en sløv holdning tll narkotika".

I eldgamle tider ble det politiske lederskapet betjent av faraoer, høvdinger, keisere osv. som samtidig stod for kulturenes åndelige og kreative utvikling. Deretter kom kirketeokratene og monarkene til makten, og denne strukturen varte helt frem til renessansen og reformasjonen. Det var da økonomene tok ledelsen, og i forrige århundre oppstod det bank- og finanssystemet som i dag dominerer alle forbindelser mennesker imellom.

Enhver moderne regjering er derfor totalt underkastet næringstopper og økonomiske eksperter, og vårt juridiske regelverk er i hovedtrekk uttenkt på et økonomisk-vitenskapelig grunnlag. Alle finansmonopoler er forbundet med hverandre gjennom data. I løpet av sekunder blir milliardformuer flyttet. I løpet av timer kan meglerne påvirke sentralbankers avgjørelser, sette regjeringer under press og tvinge frem devalueringer.

Det er disse maktmenneskene som setter tonen for vår strafferettslige politikk angående legemidler og stimulanser. Politisk sett er grensen mellom alternative medisiner og bannlyste stimulanser ofte så hårfin at de to temaene må betraktes under ett så lenge vårt samfunn har et akutt behov for sosial reform på dette området. Statens vinmonopol tar alle midler i bruk for å hindre at folk kjøper smuglersprit tller foretrekker eannabis fordi milliardbeløp står på spill. De ledende overnasjona1e farmasøytkonsernene betaler toppgasjer til verdens dyktigste advokater, lobbyister og leger i sin kamp mot alternative medisiner.

Personlig mener jeg at det er meget godt, positivt og idealistisk å arbeide for sunnhet og rusfrihet. Det jeg reagerer mot er en mentalitet som totalt støtter makthaverne og deres nådeløst umoralske straffelov. Det er intet mindre enn grovt uetisk å gi strengere straffer for narkotika enn for lemlestelser, voldtekter eller drap. Og når lovens håndhevere selv så å si aldri blir dømt for denne typen overgrep - mange av dem har gjort dem til en vane - da er det rett og slett sløvt og åndsfraværende av en idealistisk organisasjon å propagandere for opprettholdelsen av vårt juridiske status quo.

UMNs målsetting er absolutt idealistisk, men det er kortsynt å hevde at målet helliggjør alle midler. Gateavisa nr. 145 trykket en skremmende lederartikkel om dopkrigen i USA, der det blant annet kom frem at i enkelte byer blir alle apotekkunder registrert av politiet. Politiet har også stormet homøopatiske medisindepot med sine narkotikahunder, bl.a. i Sverige, og ødelagt dyrebare legemidler og kosttilskudd.

Denne sosialpolitiske krisen gjelder ikke bare f.eks. kreftpasienters rett til fritt å kunne velge hva slags behandling og hvilke medisiner de vil betale for, uavhengig av Storebrors selvgode "vi-vet-hva-som er-best-for-deg." Poenget er at intet menneske har egentlig rett til å straffe andre for hedonistiske aktiviteter som ikke forstyrrer ens medmenneskers personlige frihet. Mord kan straffes, men ikke selvmord, for det er umulig å hevne seg på et menneske som ikke lever. Dessuten har ingen rett til å gripe inn i hva et annet myndig menneske gjør med sitt eget liv uten fritt samtykke fra vedkommende.

UMN bekymrer seg over at "Det finnes liberale krefter i Europa, som arbeider for legalisering av narkotiske stoffer." De skriver videre at "Vi kan ikke gjøre narkotika lovlig..." På denne måten identifiserer de seg med makthaverne som skriver lovbøkene og gir politiet instrukser. Problemet er at mange sakkyndige rådgivere har snevre fordommer overfor alternativ medisinsk forskning og at narkosnuten på gata vet mest om Miami Vice og Clint Eastwood, men minst om medisinsk-etisk problematikk. De som av idealistiske grunner støtter skattebetalernes neandertalske pøbler fra narkotikapolitiet bør selv erfare disse på kropp og sjel for å erkjenne de sosiale skadevirkningene av sin holdning. Man behøver slett ikke være stoffbruker for å bli trakassert av denne åndelig tilbakestående bandens representanter. Alt man behøver er å ha langt hår og skinnjakke eller være mørkhudet mens man støter på dem på en øde gate midt på natten.

En vakker dag på 1970-tallet fikk narkosnuten mistanke om at det var mye cannabis her på huset i Hjelms gate 3. Bygningen ble fullstendig endevendt og vandalisert. Den vegetariske restauranten i annen etasje hadde store sekker med korn, frø og andre matvarer som ble tømt utover gulvene før narkobikkjene ble sendt inn for å snuse etter marijuanafrø. Alt ble fullstendig ødelagt. (Dette har også skjedd med laboratorier,.drivhus, medisindepot, legekontorer m.m. i mange land.)

Ingenting ulovlig ble oppsporet, bortsett fra noe mikroskopisk hasj-aske som de klarte å skrape ut fra en pipe som ble funnet. For at Onkel Politi skulle redde ansikt, ble flere individer "taua" - dvs. arrestert! - for syns skyld, p.g.a. den pipa.

Jeg finner det tragisk at en ideell organisasjon somUMN tyr til destruktive våpen som statlig aggresjon og vold for å bekjempe andre menneskers konsum av kjemiske giftstoffer. Skadelige stimulanser virker nedbrytende på den menneskelige organismen, både fysisk og psykisk. Det mest effektive medikamentet mot dette består av kreativt arbeide, sunt kosthold, varmt støttemiljø osv. Det kreves med andre ord menneskelige kvaliteter som narkosnuten ikke har. Vi er nødt til å se i øynene at politiets daglige funksjon er stort sett destruktiv: Håndjern. Hånlige bemerkninger. Vandalisme. Psykisk og fysisk trakassering av tilfeldig "mistenkte". Dersom et ungt menneske har et alvorlig helseproblem i form av rusavhengighet, kan et slikt miljø kun gjere vondt verre. Etter det første koselige samværet med narkosnuten, får han kanskje tilbringe tid bak lås og slå sammen med ransmenn, voldtektsforbrytere, skapsprengere, lommetyver og svindlere. Det er denne behandlingen som kriminaliserer stoffbrukeren.

Jeg vil for all del ikke si meg uenig i de saklige og fornuftige argumentene som kommer fra våre avholdsbevegelser. Jeg vil heller ikke henge meg opp i detaljerte feilaktige påstander, som f. eks. om cannabis, som kommer fra disse kretser. (Her foreslår jeg å konsultere leger eller medisinske oppslagsverk før man kommer med offentlige uttalelser.) Et dypere problem melder seg når avholdsforkjempere i sin poliske iver forfekter overflatiske og illusoriske psykologiske teorier.

Når vold og andre sosiale onder følger i kjølvannet av alkohol og andre rusmidler, er det fordi kjemikaliene utløser disse kreftene. Antirus-lobbyister som kjemper for totalforbud og strenge straffer, har en tendens til å fremstille dette forholdet som om slike krefter var tilstede på forhånd i selve alkoholen, heroinen eller kokainen. Bevissthetsdempende midler som alkohol åpner slusene for primitive underbevisste impulser som ellers holdes i sjakk. Men til tross for at inntak av slike kjemikalier virker hindrende på vår psykiske utvikling, er det svært mange mennesker som aldri blir aggressive av rus fordi de ikke er predisponert for den type adferd.

UMN mener at politiet og domstolene må straffe alle like hardt for omgang med ulovlige stimulanser. Argumentasjonen er følgende: Hvis du lar ett menneske ruse seg ustraffet, gir du et "signal" om at rus er "OK". Dersom du ikke angir dine venner, søsken, foreldre, til myndighetene, da har du "en sløv holdning tll narkotika". Jeg håper at én blant dem som tenker i slike baner får oppleve at et familiemedlem faller for fristelser for deretter å bli rammet av en dom på tolv års ubetinget fengsel for narkosmugling. Samtidig bør vedkommende ha et annet familiemedlem som blir utsatt for en livstruende voldsforbrytelse og se at angriperne slipper med mindre enn et år i buret Dersom angriperen er en snut, og ganske særlig hvis overgrepet skjedde i tjenestetiden, da er frifinnelse så å si garantert. For mennesker som lkke kan se realiteten fra et dypere perspektiv, er bitter personlig erfaring den eneste stimulansen som vekker dem opp.

Vicky Mikalsen skriver følgende i Energi: "At folk er såpass fornuftige at de kan velge selv er slett ingen selvfølgelighet. Mennesker tenker ikke bare rasjonelt, og gjør ofte uoverveide ting. For mange vildet at narkotika er ulovlig faktisk være til et vesentlig hinder. Dessuten er det ikke sånn at hvis du har det jævlig og er fortvila, og velger narkotika som ei 'foreløpig' fluktløsning, så er dette et BEVISST valg. Igjen ser vi at et nei til legalisering er solidaritet, solidaritet med de som har det jævligst fra før."

Friheten kommer ikke smertefritt, hverken for enkeltindividet eller for samfunnet. Men er ikke lengselen etter at brutal og dominerende Storebror også en flukt fra dette ansvaret? Personlig vil jeg si meg enig i at det å ty til fysisk og psykisk nedbrytende kjemikalier på grunn av uutholdelig smerte og fortvilelse ikke er et bevisst valg, men en situasjonsbetinget, indre tvangshandling. Jeg ser det heller ikke som en selvfølgelighet at vi mennesker er til enhver tid fornuftige nok tïl å velge riktig, og at vi ofte gjør uoverveide ting. Betyr dette imidlertid at jeg bør la andre mennesker trekke beslutninger på mine vegne? Hva er det som gjør disse andre menneskene mer fornuftige og rasjonelle og dermed bedre skikket til å velge enn jeg selv? Resonnementet minner om George Orwells klassiker Animal Farm der grisene setter seg opp som politi for å overvåke de andre med følgende "fornuftige" forklaring: "All animals are equal, but some animals are more equal than others." Skal jeg bestemme over Vicky Mikalsen eller omvendt?

Erlend Lous skriver: "Vi er de eneste som burde hatt lov til å uttale oss om legalisering av narkotika, for det er vår ungdomskultur som blir truet." Jeg burde vel ha vært arrestert og straffet for å skrive denne artikkelen ifølge UMN.

Tarjei Straume

 

 

 

 

Hasj, hasj og atter hasj....

Hasj, Politi og Fengsel